Tilbake til Bosteder


Øvre Helgådalen

Gårdene i dette området var i tidligere tider meget avsides beliggende på grunn av dårlig veiforbindelse nedover dalen. 
Spesielt om vinteren kunne fremkommeligheten være meget begrenset og en historie fra Kleppen forteller at skiftet 
etter en person som døde i januar ikke kunne avholdes før i Juli. Årsaken var at snøforholdene gjorde det umulig å 
komme fram med hester, selv med truger. 

Beveg musa over bildet og klikk på de røde sirklene som marker bostedene for å få opp all informasjon om stedet!

Gamle og nye boplasser i området:

1. Skokneset
2. Moastuggu
3. Slapgårdsholmen
4. Helgås Vestre
5. Helgås Østre
6. Helgåsmoen
7. Fjellstad
8. Julnesberget
9. Kleppen Skole
10. Steinstad
11. Kleppen

12. Ottermoskogen
13. Bekkastuggu
14. Ottermoen
15. Ottermoplassen
16. Brattåsen
17. Grøbba
18. Snekkermoen
19. Bastumoen
20. Julnes Østre
21. Vangli
22. Julnes Vestre
23. Granlund

I I henhold til vår definisjon er Øvre Helgådalen dalføret som løper langs elva Helgåa fra Skjækerfossen til Brattåslunet ved 
oppstigingen mot Veresfjellet. Dette området strekker seg over en distanse på i alt 10 kilometer, og gårdene her ble stort sett ryddet 
midt på 1600-tallet. 

Dalføret østover langs Helgåa er ganske trangt og veien går langs med elva hele veien oppover i cirka 10 km før den svinger av til Vera. 
Helgåa løper lunt og rolig fra Kløftafossen nederst i Forlandet og ned til Skjækerfossen. Elva her antas å ha gode muligheter for 
laksefiske hvis laksetrappa i Granfossen blir velfungerende. Dette er den mest øde delen av Helgådalen og nærhet til fjell og skog 
er karakteristisk for hele området. For turer til Skjækerdalen, Lunnafjellet, Juldalen, Vindkleppen, Fagerlifjellet, Harbakfjellet og 
Forlandet er dette det naturlige utgangspunktet. Det er også rike tradisjoner for jakt, fiske og bærplukking knyttet til området. 
Øvre del av området blir også nær nabo til søndre del av den nye nasjonalparken (Saajve-vaerieh), både Fagerlifjellet og delvis Forlandet 
vil bli liggende innenfor grensene til parken. Telefonforbindelse til Helgådalen ble opprettet i krigsårene og elektrisitetsforsyning ble 
bygd fra 1956 til 1958. Helgås-gårdene var først ute i 1956, mens de øvrige gårdene fikk strøm to år senere, i 1958. 

Fra Skjækerfossen går veien i retning sør-øst i et flatt parti langs med elva Helgåa, dette partiet kalles Buenget. Videre bortover den samme strekningen heter det Skjækernesset. Både Buenget og Skjækernesset var gamle slåttplasser (Buenget tilhørte Skjækermoen). Cirka 1 km fra Skjækerfossen ligger gården Skokneset på andre siden av elva. På nivå med Skokneset går veien opp en bratt og svingete stigning som kalles for Leirmelan. Der hvor stigningen starter var det tidligere en hengebro over til Skokneset. 


Utsikt fra Brattåsåsen 

Parti av Helgåa like utenfor Slapgårdsholmen 

Vindkleppen sett fra Helgåsmoen 
Fra toppen av Leirmelan går veien nedover igjen og kommer ned til nivå med elva. Partiet nederst i bakken kalles gjerne for Moastuggu, etter den tidligere boplassen som låg her. På andre siden av veien (høyre side), midt mot Moastuggu låg det et sted som ble kalt Tangen, men det skal ikke ha bodd folk der. Videre i et flatt parti langs elva heter det Smia. Årsaken er at dette var en rasteplass hvor det ofte ble tatt pauser og tent bål. Dette var gunstig fordi det hang en bergknaus over veien som gav le for regn og vind. Noen hundre meter etter at veien har flatet ut kommer en til Slapgårdsholmen som ligger på venstre side like inntil veien. Noen hundre meter østover forbi Slapgårdsholmen går veien helt nede ved elvekanten, dette partiet kalles for Litjøra. Tidligere var oversvømmelse av veienvanlig forekommende her når elva hadde stor vannføring. Likeledes ble dette partiet gjerne ufremkommelig når alle påsketuristene skulle hjem fra Vera. På syttitallet ble problemet løst ved at veien ble utbedret og hevet for å unngå oversvømmelse. Herfra fortsetter veien opp en liten bakke som kalles Litjørbakken før den igjen går nedover Tevelbakken og kommer til en sving ved elva som kalles Bjønnhølet. Navnet Tevelbakken kommer av ordet "tevle" som betyr diskusjon/uenighet, siden det var uenighet om hvor veien kulle legges. Etter svingen åpner terrenget seg der hvor veien går over Helgåsvollan hvor det er dyrkajord på begge sidene av veien. Bakken videre oppover etter denne flata kalles Gravbakken. På nordsiden av veien, og på et høydedrag noen hundre meter opp for veien, ligger de to Helgåsgårdene. Veien går nå langs et flatt parti (kalles også Helgåsmoen) før den går slakt ned mot elva i en sving, denne bakken kalles Storbakken. Fra toppen av bakken er det karakteristiske fjellet Vindkleppen godt synlig rett frem, og den nedlagte husmannsplassen Helgåsmoen på høyre side av veien. Nedenfor bakken ligger huset som Vilhelm Bengtsson bygde på venstre side av veien. Videre herfra går veien i en rett strekning, Vålen, før man kommer til Langrompa som starter der hvor bekken renner under veien i det den svinger sørøstover for å følge elva som også svinger. 
Kåre Helge setter potet på Helgådalsveien 

Bilvelt på Kleppmoen 

Videre herfra stiger veien litt og går langs en bratt skråning i et parti som kalles Ilberget. Nå går veien over Kleppenget som 
er en slette med dyrkajord, som tilhører Kleppen, på begge sider av veien. I neste sving har veien kommet til Julnesberget og på 
høyre side går den gamle hengebroa til Julneset over Helgåa. På høyre side av elva ligger Julnesflata med flere bosteder. Veien stiger 
nå slakt oppover Skolbakken før man treffer på gamle Kleppen skole helt inn til veien på venstre side og gården Kleppen hvor veien går 
gjennom gårdstunet. Noen hundre meter lengre innover går veien til Vera av til høyre i bro over elva. Kulpen under broa her kalles Grythøla. 
Til venstre før brua går veien gjennom et parti som kalles Kleppmoen. Her er det tett skog på begge sider av veien før man kommer til 
Ottermoenget hvor veien deler seg i to. Rett fram går veien bratt opp til Ottermoen, Brattåsen og Ottermoplassen. Fra Ottermoenget er 
veien til høyre den gamle Veresveien som først går nedover til elva ved Kroklunet. Den gamle veien går videre langs elva til en finner restene 
av den gamle brokonstruksjonen ved Brattåslunet. Like før der hvor den gamle broa gikk over elva ligger et grustak på venstre side av veien. 
Lunet ute i elva midt mot dette grustaket kalles Thomåshølet. Veien til Snekkermoen og bebyggelsen på Julnesflata tar av fra veresveien 
noen hundre meter ovenfor brua til Vera over Helgåa.

Bebygelsen på Julneset sett fra Vindkleppen 

Sukkertoppen sett fra Fagerlifjellet (2004)

Klassetur med motorsykkel til Brattåsbrua med lærer Anders Vandvik. 
Som for resten av Helgådalen var det en jevn stigning i folketallet fra 1800 til 1900, kun forstyrret av en liten nedgang fra 1801 til 1815. Denne nedgangen finnes også for de andre områdene og kan forklares med vanskelige levekår og mulignes at det var få personer i produktiva alder akkurat da. Tallene viser videre at folketallet har gått drastisk ned siden forrige århundreskifte. I 1891 var det registrert i overkant av 70 innbyggere mens tallet for år 2000 var nede i 25. Årsaken til nedgangen er utvilsomt knyttet til stor avstand til Verdalsøra og det faktum av gårdsdriften i området har blitt lite attraktiv på grunn av dårlig lønnsomhet og kortere vekstsesong enn noen mil lengre utover i dalen. Egen skolekrets i Kleppen fra 1933 til 1955 viser at det var et levende lokalsamfunn øverst i dalen på den tida. Statistikken viser at det har vært få husmannsplasser i området. Egentlig er det kun Ottermoplassen av husmannsplassene som har vært i bruk over en lengre periode og med store familier hele tiden, i 100 år fra like før 1800. Det har vært noen få andre små plasser som har vært i sporadisk bruk senere på 1800 tallet. Dette er logisk i og med at det har vært få og ganske små gårdsbruk hvor det var få muligheter for etablering av husmannsplasser. Det var dessuten områder lengre utover i dalen som egnet seg bedre for etalbering av husmannsplasser når behovet meldte seg for fullt fra ca. 1850. På de små gårdsbrukene var det hverken behov for eller rom for tjener og derfor er også andelen av slike veldig liten. Imidlertid var det noen få leieboere (inderster) på gårdene i Øvre Helgådalen.
Referanser som er relevante for Øvre Helgådalen:

- Helgådalsnytt 2000, Ottermoplassen (Bjørn Inge Langdal)
- Helgådalsnytt 2000, Gustav Carlson (Bjørn Inge Langdal)
- Helgådalsnytt 2003, Høsttur i Skjækerfjella (Bjørn Inge Langdal)
- Helgådalsnytt 1984, Fra Ottermoplassen til Amerika (Håvard Elnes)
- Helgådalsnytt 1978, Kleppen skysstasjon (Thomas Kleppen)
- Helgådalsnytt 1986, N'Arne og Kleppengrenda (Håvard Elnes)
- Helgådalsnytt 1995, Kleppen Grendehus (Sigbjørn Ottermo)
- Helgådalsnytt 1994, Gammelt nytt fra Julnesset (Grethe Forbregd)
- Helgådalsnytt 1993, Gammelt nytt fra Kleppen (Grethe Forbregd)
- Helgådalsnytt 1987, Gammelt nytt fra Brattåsen (Grethe Forbregd)
- Helgådalsnytt 1986, Utvandrerliste med kommentarer (Joar Nessemo)
- Ødetid og gjenreising 1971 (Jørn Sandnes)
Det ligger også noen få setervoller innen dette området;

- Snekkermovollen (Tilhørte Snekkermoen)
- Harbakvollen (Tilhørte Midt-Hellan i Vuku)
- Bynavollen
- Julnesvollen (Tilhører Julnes Østre)
- Fremre Juldalsvollen
- Østre Juldalsvollen
- Flyvollen
- Ekrenvollen