|
Anders
Josephsson Bergqvist Skjækermo av Joar
Olav Nessemo |
|||
|
Årets slektsartikkel handler om Anders Josephsson Skjækermo, om hans forfedre og etterkommere. Denne slekta har røtter som går via Sverige til Preussen i Tyskland. Anders har stor etterslekt i Verdal og andre deler av Norge. Svært mange etterkommere finnes både i USA og Canada. I Sverige eksisterte det i mange år en slektsforening, kalt Adler-Ridderberg slektsforening. Den ble nedlagt i 1990 etter å ha eksistert i 40 år. Anders Josephsson finnes i Verdalsboka bind 5 side 212 i Bjartanætta, der er det anført at han er født i Sverige. Det var ca. 1980 at undertegnede dro til Lensarkivet i Østersund for å finne ut mer om Anders og hans forfedre. Siden den gang er det arbeidd med å samle etterslekta hans, et arbeid som fremdeles pågår. Det er til nå samlet flere tusen etterkommere. Man har valgt å ta med fire generasjoner etter Anders, selv det skaper plassproblemer. Ellers så vil artikkelforfatteren få takke Jens Brønstad i Østersund for opplysninger som er skaffet til veie fra Sverige. Jeg vil også takke alle andre som har bidratt med opplysninger. Fra
anetavlen til Anders Josephsson ser man at denne slekten har sine røtter
fra Preussen i Tyskland. Ca. 1640 flytter Henrik (Hindrich) Adler fra
Preussen til Ljusnarberg ved Kopparberg i Sverige. Kopparberg ligger sør
i Sverige på nivå med Kongsvinger, men et godt stykke inne i Sverige.
Henrik som var født i Tyskland, var av yrke sadelmaker. I tillegg var han
også meget interessert i gruvedrift og han hadde nok en del kunnskaper om
dette. Henrik Adler er sannsynligvis den samme personen som ble kalt
Henrik Tysker og som oppdaget en gruve som ble kalt Tyskgruven. Henrik var
ikke gift da han kom til Sverige, men her ble han gift med Maria
Andersdotter. De fikk to barn: Fredrik Adler f. 1659 d. 1722 og Kristina
Adler, hun ble gift med Olof Andersson. Sønnen
Fredrik Adler var også engasjert i gruvedriften. Han bodde på garden
Myrbo hvor han drev med jordbruk. Hans andre kone hette Kristina
Johansdotter Bock. Hans første ekteskap med Karin Isaksdotter var barnløst.
På garden Myrbo gjorde man i 1719 et malmfunn under arbeide på åkeren.
Da fann Fredrik Adler en stor malmsten. Det var dette funnet som ble
opprinnelsen til Storgruva eller Tyskgruva som den også ble kalt på
grunn av Adlers tyske avstamning. Malmen i gruva var ikke god så driften
ble lagt ned etter ca. et års drift. Fredrik og Kristina fikk tilsammen 6
barn, 3 sønner og 3 døtre. Av disse nevner jeg sønnen Friedrich Adler
f. 1706, han ble også kalt Fredrik den yngre. Gruvefogd
Friedrich Adler 1706-1788 Driften
i tyskgruva ble tatt opp igjen i 1727, og da man kom dypere ned viste
malmen seg å være av meget god kvalitet. På denne tiden var det
Friedrich Adler som startet med driften. Han vokste opp i
gruvemiljøet og tilegnet seg på denne måten kunnskaper om
gruvedrift som han senere i livet fikk nytte av. Litt senere ble Daniel
Tilas direktør for gruvedrifta i Herjedalen og Jemtland lengre nord i
Sverige. Han hadde behov for en flink og modig person til å holde oppsikt
med gruvedriften i Ljusnedal i Herjedalen. Tilas hadde hørt om Friedrich
Adler og hans kunnskaper om gruvedrift, og fikk ham ansatt som gruvefogd i
1742. Friedrich hadde nå giftet seg med Maria Nilsdotter Lindberg og de
hadde fått 3 barn. I 1742 flytter Friedrich og resten av familien den
lange veien fra Kopparberg til Ljusnedal der han tiltrer i stillingen som
gruvefogd. Ljusnedal ligger i Funesdalen øst for Røros. Friedrich var
gruvefogd i Ljusnedal fra 1742 til 1755. Sommeren 1742 var Tilas opptatt
med grenseoppgang mellom Norge og Sverige og Friedrich var med og
hjalp ham med dette. Han var Tilas sekretær. Under dette arbeidet fikk de
erfare hvor lunefullt klimaet i dette fjellområdet kan være. Den 10
august 1742 ble de overrasket av en voldsom snøstorm. En av deres
handtlangere, en fjellbonde, frøs ihjel under stormen. Han ble senere på
høsten igjenfunnet sittende i en steinrøys. Klimaet
var barskt i dette området og det samme var tilfellet med folket som
bodde der. Tilas jobb var å få orden på gruvvedrifta i Jemtland og
Herjedalen, samt å forsøke å finne nye malmforekomster i fjellområdene
. Dessuten var han dommer i tvistesaker som angikk bruksfolket og han
skulle utmåle straff. Tilas dagbokskildringer fra 1740- årene beskriver
hvor sta folket der var. Folket ville styre og stelle på egen måte. De
gjorde også ferdselsveiene til og fra Norge utrygge for de reisende. Først
prøvde de å bli enige med folket uten å gå for strengt til verks, men
de lyktes ikke. Så ble det satt opp et fengsel og en trehest. Under noen
opptøyer ble en av bråkmakernne satt i fengsel og en annen ble bundet på
trehesten, men i løpet av natten ble de frigjort av folket. Så det var
ingen lett jobb å holde lov og orden i dette området. I
1755 flytter Friedrich til Frøå gruve. Frøå gruve ligger ikke så
langt fra Åre. Hvis man kjører veien fra Åre over fjellet til Kallsjøen
så passerer man denne gruva. Den ligger på baksiden av Åreskutan, de
har forresten bygd et museum der nå. Mens Friedrich var gruvefogd i Frøå,
drev han også med jordbruk. Jordeboka fra 1779 forteller at han fødde 1
hest, 3 kyr, 6 fÕr og 6 geiter. Han er nå en aldrende mann. Friedrich døde
24/4-1788, 82 år gammel. Sitt siste hvilested fikk gruvefogden Friedrich
Adler ved Åre gamle kirke etter et langt og strevsomt liv. Friedrich
Adler hadde 7 barn i sitt første ekteskap med Maria Nilsdotter Lindberg
f. 1710 d. 1766, og ett barn i sitt andre ekteskap med Ingrid Jonsdotter
f. 1726 d. 1809. Disse barna var:
Chatarina
Friedrichsdotter Adler 1749-1784 Av
disse barna er det Chatarina vi skal følge videre. Hun gifter seg i 1767
med bruksarbeideren Joseph Mathsson Bergqvist f. 17.11.1734 i Åre. Joseph
er fødd utenfor ekteskap. Hans far er Mathias Andersson Berger f
.05.10.1714 i Åre d.21.09.1794, 80 år gammel. Mathias ble også kalt
Matts Berger. Han er bruksarbeider fra Kleppen i Åre. Josephs mor er
Marit Andersdotter Lennes? Ved Josephs fødsel er det anført Norge bak
foreldrene, og det kan tyde på at Marit er fra Norge. Kanskje er hun fra
Lennes i Verdal. Chatarina
og Joseph får følgende 7 barn:
I
den svenske manntallslengden for 1784 er det anført at Joseph Bergqvist
har rymt til Norge. Det kan være flere grunner til at det står rømt til
Norge. En årsak kan være at forholdene for gruvearbeiderne i Frøå og
Kall var meget tøffe, mye verre enn i Norge. Arbeiderne ble betraktet som
gruveeiernes private eiendom. Avstraffelsene var også meget strenge hvis
de ikke rettet seg etter eiernes befalinger. For å slippe unna dette
tyranniet var det mange som rømte over grensen til Norge. Veien fra Kall
via Anjan til Norge er ikke så lang. Muntlig tradisjon forteller også at
Joseph og familien først kom til Vera og bodde der en stund før de dro
nedover Verdalen. En annen årsak kan være at de har reist uten å få
utflyttingsattest fra kirken, og at det derfor er skrevet rømt istedenfor
flyttet. Joseph og familien må ha flyttet til Norge enten i 1783 eller
1784. Sønnen Johan blir født i Kall i 1783, men ved manntallet i 1784 så
er det oppgitt at de er i Norge. En annen ting som beviser at de er i
Verdal i 1784 er Chatarinas død. I dødsregistret for 1784 er det anført
at Catharina Fredriksdatter fra Jemtland er død, 36 år gammel. Samme år
dør også den yngste sønnen Johan.
Anders Josephsson er under folketellingen i 1801 telt både på Bjartan og Helmoen. Anders gifter seg den 03.11.1803 i Vuku kirke med piken Magnhild Thomasdatter Bjartan f. 09.05.1780 på Bjartan d. 17.05.1873 på Skjækermo. Han kaller seg da Anders Josephsen Skjækermo. Ved giftermålet er det anført at Anders har bygslet Skjækermoen og bor der. Der bor han til sin død i 1866. |
|||