Helgådalen

Om Helgådalen

Om sidene

Sidene eies av Helgådal Idrettslag og det er redaksjonskomiteen for Helgådalsnytt som er ansvarlig for innholdet. Eierne er ikke ansvarlig for eventuelle feil i det utlagte materialet. Stoffet som er lagt ut kan gjerne brukes i andre sammenhenger, men vi ber om at referanse blir oppgitt i slike tilfeller. Vi mottar gjerne stoff fra andre som arbeider med lokalhistorie og slektshistorie i Helgådalen.

Struktur og innhold er utarbeidet av Joar Nessemo og Bjørn Inge Langdal.
Datatekniske løsninger er utviklet av Bjørn Inge Langdal.
Arnt Kjesbu er ansvarlig for innholdet i billedarkivet.
Nytt webdesign er utarbeidet av Isabelle Green Helgås.

Joar Olav Nessemo - jnessemo@gmail.com
Bjørn Inge Langdal - bil@powel.no
Arnt Kjesbu - arkjesbu@live.no

Navnet Helgådalen

Det er nok delte oppfatninger om hvilket område som skal kalles Helgådalen. Fra gammelt av var navnet forbeholdt området mellom Vera og Skjækerfossen, altså det dalføret som elva Helgå renner i. I moderne tid har området blitt utvidet til å dekke et mye større område lenger nedover dalføret. For det lokalhistoriske arbeid som disse sidene er laget for, er Helgådalen definert til å dekke området fra Vera og nedover til Ulvilla. Grensa mellom Ulvilla og Helgådalen er satt slik at hele Røesgrenda og Bjørstadhøgda er med i Helgådalen. I dag betegnes området som var den opprinnelige Helgådalen som Øvre Helgådalen.

Fra gammelt av ble det brukt lokale geografiske betegnelser som for eksempel Nordkleiva, Austbrekka og Voldengrenda. Disse betegnelsene er brukt i denne oversikten ved at de ulike bostedene er gruppert innenfor ni forskjellige geografiske områder.

For å belyse navnespørsmålet er det nedenfor tatt med to artikler som omtaler temaet. En artikkel skrevet av Svein Haugan for Helgådalsnytt i 1974 og betraktninger skrevet av lærer Johannes Nordnes. Disse to artiklene burde danne et brukbart bakteppe for å forstå historien bak navnet.

Om Helgådalen

av Svein Haugan
Dalen har vel navn etter elva. Det var ofte slik, at vassdragene først fikk navn. Elvenavnet Helgåa kommer av det oldnorske "Heilagr." (Helgr) som betyr hellig. Forskerne mener at navnet har en eller annen forbindelse med hedensk gudedyrkelse å gjøre. På hvilken måte denne forbindelse skal forklares er ikke godt å si, spørsmålet ligger åpent for spekulasjoner i vide og brede. Kanskje var det en veidemann som i eldre tid hadde buplass nede ved sjøen i Verdal, og som på en av sine streifturer hadde en opplevelse ved denne elva. Kanskje beit fisken trollsk ved denne anledning, eller kanskje var jaktlykken ekstra god. Kanskje samrådde han med andre bumenn om denne opplevelse senere, og at elva da ble stadfestet som "den hellige". Hva vet vi. Det vi med sikkerhet vet, er at Verdalsbokas forfatter antar at gårdene i Helgådalen ble ryddet omkring år 1600-1650. Folketellingen for 1665 har under husmenn oppført følgende som sikkert er fra Helgådalen:

Erich Joensen Hellaas.
Joen Erichsen ibm (det samme).
Joen Oelsen Windklep.
Otte Stormoe.
Bringell Nielsen ibm.
Peder Snedicker Moe.
Joen Tommesen ibm.
Thore Stormoe.
Olle Nielsen Juelnes.

Som en ser inneholder denne liste ingen gård med Navn Brattåsen. Forklaringen er enkel. Gården Brattåsen kaltes på denne tiden Stormo. Senere ble navnet endret til Brattås. Den gård som beboddes av Otte Stormoe, heter i dag Ottmoen, etter den samme Otte. Ellers finner vi igjen i annen språkdrakt gårdene Helgås, Kleppen, Snekkermoen og Julnesset. Det var lagmann Peder Dreier som fikk disse gårdene skyldsatt. Han "oppdaget" nyryddingsbruk i utkantene som ikke betalte skatt. For dette arbeide fikk hatt en femtedel av inntektene fra gårdene. Disse nyoppdagede gårdene i Sul og Helgådalen kaltes "Sul og Helgådalens gods", og var forløperen til det senere Verdalsgodset. Gårdene i Helgådalen som Peder Dreier "oppdaget", var nok ikke nyryddingsbruk i egentlig forstand. Det er nok her tale om en gjenrydding av tidligere bruk, som av bestemte grunner var lagt øde på et tidligere tidspunkt. Etter Svartedauen (1349) vart folketallet i dette landet sterkt redusert. Dette førte til at mange gårder, ja hele grender og bygdelag, ble lagt øde. Verst gikk det selvsagt utover utkantene. De få mennesker som ble igjen flyttet til de beste gårder. I tiden etter Svartedauen ble det også en klimaforandring som virket i samme lei. Grunnlaget for korndyrking ble innsnevret. I Verdal, skriv lektor Jørn Sandnes, (Ødetid og gjenreisning. 1970), ble alle gårdene overfor Elnes på nordre side av elva, og gårdene ovenfor Stene på søndre side av elva lagt øde i denne tiden. I det 16. århundre og videre fram ble så forholdene bedre. Befolkningen økte, og de gamle øde gårdene ble ryddet på nytt. Det er under denne gjenrydningen at Peder Dreier gjorde sin "oppdagelse i Helgådalen. Selvsagt er det ikke så lett å finne spor etter denne eldre busetning. Det er så vidt vite ikke funnet jordfunn i området som kan bekrefte denne eldre busetning. Likevel har vi klare synlige bevis for en meget tidlig busetning her. Det tenkes her på gravhaugene ved Helmoen, som ligger der og forteller oss at det har bodd mennesker her i vikingetida, før år 1000. Gravhaugene ved Helmoen er oppmålt og registrert av herrene Bjørn Marksten og Lasse Østerud den 9. juli 1970. Kontroll av oppmålinlgen er foretatt av O. Ertsås den 18. september samme år. En skal ikke her ta med hele rapporten, men nøye oss med å konstatere at det dreier seg om tre gravhauger i ett område på 45 m ØV og 25 m NS. Det lokale navn på området er Klokkarmoen. Den største haugen, som i rapporten betegnes haug 1 , Hanihaugen, er meget godt synlig i terrenget. Den er 25 meter i diameter og ca 2,8 m høy. De to andre haugene i rekken er mindre og ikke så godt synlig. I slutten av denne registreringsrapporten står følgende, som hitsettes i sin helhet: "Tradisjon: St.Hanlskvelden omkring år 1900 grov to gutler i haug 1. Etter en tids graving fløy en hane ut. De skjønte at dette betød ulykke. Begge døde i ung alder . På Klokkermoen skal det ha stått et kapell. Oppl. ved Trygve Nessemo og andre."

Det finnes ingen ting i historiske kilder om en kirke eller kapell ved Helmoen. Stedet synes i dag unaturlig for et kirkebygg. En skal imidlertid ikke av denne grunn avvise tanken. Busetningsmønstret kan, og har sikkert vært helt annerledes den tid de gamle helgådalinger ble hauglagt ved Helmoen. Det er meget vel mulig at det har stått et hedensk gudehov, og at elvenavnet Helgåa, hellig, har en forbindelse med dette. En vitenskapelig utgraving av gravhaugene kan gi arkeologene bedre grunnlag for å gi svar på disse spørsmål. Da vegen til Helmoen for noen år siden ble bygget, kom man i en skjæring ned på en branntomt. Dessverre ble ikke dette videnskapelig undersøkt, men fagfolk jeg har diskutert spørsmålet med, mener bestemt at dette er rester etter en tidligere busetning. Lenger nede i dalen, ved Elnes, ble det under kong Christian V. (1646-1699) bygget en skanse. Skansen ble bygget på en gammel elvemel, med godt utsyn og skuddfelt østover, utover Austbrekka. H. Gunnar opplyser i sin bok "Norske Befestninge" ( 1902) at skansen var noe medtatt allerede i 1699. Andre kilder mener at skansen ble bygget under Kalmarkrigen, i 1612, da der utgikk befaling om at alle "snevringene" skulle forsvares. Nok om det. Skansen ved Elnes var besatt under Armfeltkrigen 1718. Da lå løytnant Lind med 30 soldater ved Elnes skanse. (Oberstløytnant Sommerschild: «I.R. 13s historie» 1928). I dag er det ingen synlige tegn etter denne militære skanse, men navn som "Skansbakken" og "Skansmoen" er levende minner om fortidsminnet Elnes skanse. Så kan en spekulere på hvorfor det ble anlagt forsvarsverker ved Elnes. Selvsagt var det for å forhindre fienden å trenge inn i landet. Det forteller oss videre at det har vært ferdselsveg gjennom Helgådalen via Vera til Jemtland i eldre tider. En svensk kilde forteller oss at da angrepsplanen for Armfelts innvasjon i Trøndelag i 1718 ble utformet, var det sterkt på tale å benytte "vatten vegen" det vil si føre materiell og kanoner over Kallsjøen og Anjan på "flottar" og videre over Vera og ned Helgådalen. Et svensk håndskrift fra 1660- 1670 årene, som oppbevares i Uppsalas universitetsbiblioteks håndskriftssamling, beskriver hele 12 ride- og kløvjeveger fra Jemtland til Trøndelag. Den første rutebeskrivelse ender i Snåsa. Den andre beskrevne rute er i forbindelse med Helgådalen av meget stor interesse. (Kilde Faltjagaren Østersund 1968) og hitsettes i sin helhet: "Den Andra Vagen går och til førbemalte Marsel och til Jarpe, sedan långs Kallsiøn, ifrån Kallsiønl långs Anian 3. Mil, ifrån Anjan til andan på waderen 11/4 Mil, ifrån Waderen til Bratåsen elelr Høgåsen, førsta byar i Norige 2!//2 Mil eller høgst 3. dock små, ifrån Høgåsen lånds Helgån til Wakå Kyrka 4. Mil, ifrån Wåkå til Wardals Kyrka, hvor S. Olof blef slagen, 1 Mil, från Wardalen til Lofåmder 1 . Mil, Sedan kan af det øfriga ses vagen at Trondheim. Uppå demna vagen hade jag den aran at følja med Hans Exellence Høgvalborne Herr Baron och Faltmarskalken Herr Hinric Horn, hvilken førde Armeen och hade desein at giøra infall i Norrige, men førmedelst et Stort Snøhug, som føll om en natt, måste Armeen retirera sig til Jemteland igjen, som då hållne Krigsråd larer intyga; och kom Armeen intet langre an til et torp oss tilhørigt, vid namll Sund, som var en Mil på denne sidanom Bratåsen."

En har ovenfor befattet seg hovedsakelig med det som er den egentlige Helgådalen, - elvedalen ovenfor Skjækerfossen.Ilmidlertid har navnet Helgådal utviklet seg til å bli navn på en større geografisk enhet de senere år. Det at statsinstitusjonene, poststedet i Volden og telefonstasjonem på Kolstad, bar navnet Helgådalen, har vel vært med på å påskynde denne utviklingen. En kan av og til i avisene lese kritiske bemerkninger til denne påståtte "feilbrukenl" av navnet. Man bør vel også her tolerere navneutvikling. Den samme utvikling har skjedd med for eks. navnet Vuku. Dette navnet har utviklet seg fra a være navnet på en gård, til navnet på en kirke og en skole, og til en større geografisk enhet: Vuku sogn. Slik også med navnet Helgådal. Det området som i dag dekkes av Helgådal idrettslags virke er et praktisk bevis på denne utvikling som er i ferd med å skje.

Helgådalen

av Johannes Nordnes
Han Seffen fortalde meg dette. Det var for lenge sidan skyting på Aunet. Det var fest og med talar m.a. for fedrelandet. Då reiste han Ol Jakobsa Helgåsa seg og sa at det kunne bli flytta opp i Helgådalen. Men - la han til med et sukk - det mangler midler dertil. Eg veit ikkje kor mykje av fedrelandet som sidan kan vera flytta til Helgådalen, det vantar nok enno midlar. Men Helgådalen har hatt ei underleg evne til å flytta seg lenger og lenger utover dalen. Det siste eg høyrde om dette var at Bynahaugen høyrer Helgådalen til. Bjærtum skulekrins er altså heilt okkupert, og snart er Vollen skulekrins også innteken. Han Ol Jakobsa drog på sin måte stutt opp grensa i dette høve. Han sa ofte: Det er sju bønder i Helgådalen og sju bøner i Fadervår. Og her er vi ved sanninga. Helgådalen er dalføret - grenda - frå Brattåsen til Skjækerfossen. Helgådalen som kjem av elvenavnet Helgåa er et vakkert navn. Det tyder etter Rygh ein stad som har med gudsdyrking og gjera, noko heilagt. Elva frå Veresvatnet heiter Helgåa til ho har runni saman med Skjækra. Når Musum i Verdalsboka skriver om gårdene i Helgådalen meiner han i samhøve med gamle skrifter på mtr. 190-194, og mtr. nr. 201.202. Det var i 1600- og 1700 åra kalla Helgådalen eller Verdalens nybyggere. Proffessor Amund Helland skriv i 1909 i Land og Folk, N.T. Amt B 1 . side 258: «Ovenfor Brattåsen og Otmoen har elven (Helgåen) retning mot syd-sydvest, men nær disse gårdene bøyer den mot vest-nordvest og beholder i det hele denne retning, indtil den på sin høyre side optar bielven Skjækra. Den kaldes nu Verdalselven. Etter dette blir det sjølvsagt ikkje rett å rekna både Bjartan og Vollen skulekrinsar med til Helgådalen. Men kva er det som er skyld i ranglæra og Helgådalen? Den første og største feilen vart gjort då det vart poststad i Vollen og han fekk namnet Helgådalen. Det var elles den gongen noko rett og sant i det, for Vollen var da poststad for heile dalen oppover, ja også for Vera. Vollen skulekrins har ikkje noko samlamnn anna enn Vollagrenda. Frå Skannsbakken og austover blir grenda kalla Austbrekka. Namnet på poststaden i Vollen vart no Helgådalen. Og sidan har mange lag utan kritikk teki namnet Helgådalen. Ja så vidt har det gått at den opphavelege og rette Helgådalen har vori nøydd til heilt å kapitulere og kalla seg øvre Helgådalen. Men nnamnet på enn poststad har ingen rett til å gå over til grendennanmn. Og likevel ser det ut til at det er fleire stader det går i same lei. Såleis også i Ulvilla skulekrinns. Namnet høyrer først og fremst elva til, og vidare den samlinng av heinmar som ligg attmed elva der ho renn ut i Verdalselva. Men det er heilt meiningslaust å fortelja at dei som bur på Aune, på Storstadbakkane, på Holmlibakkane o.s.b. er frå Ulvilla om dei hentar posten der. Kva skal vi så gjera? Vi skal slutta med å fortelja at Bjartan og Vollen skulekrinsar ligg i Helgådalen. Samnamnet for alle krinsar oppover dalen er Vuku sogn. Og vil vi plent ha grendenamn, så kan vi nytta namna på skulekrinsane. Dei gamle grendenamne som Nordkleiva og Austbrekka skal vi også halde på. Kanskje det også ville vera ei oppgåve for mange lag å revidera namna sine.